Dagens mann heter Frode Larsen.
Det er han som har skrevet denne sitèrte teksten under her, ikke Hantikka.
Teksten er utformet som en quiz - men spørsmålene er retoriske.

Sitat (Enjoy)

I hvilket land vil befolkningen la seg representère av politiske broilere uten andre ambisjoner enn å benytte seg av sin stilling for å fremme sine egne ambisjoner?

I hvilket land vil befolkningen finne seg i at de folkevalgte vedtar to sett med lover og regler, hvor det ene settet med regler gjelder for befolkningen, og det andre settet bare gjelder for dem selv?

I hvilket land vil befolkningen akseptere dobbeltmoral fra sine folkevalgte, og gladelig akseptere både lønnsmoderasjon og stadig økende skattetrykk, mens de folkevalgtes lønninger stiger, og pensjonen deres utbetales skattefritt i et skatteparadis?

I hvilket land vil befolkningen betale sin ekstraskatt med glede, så lenge de ansvarlige politikere kaller den en avgift i stedenfor en skatt?

I hvilket land vil den vanlige mann og kvinne akseptere løftebrudd etter løftebrudd fra dem som er valgt til å representère dem i landets styre?

I hvilket land vil befolkningen stilltiende sitte og se på at lover og direktiver fra en union den selv har sagt nei til å bli en del av to ganger, blir tredd ned over hodet på seg?
Utelukkende for å sikre de ansvarlige folkevalgte godt betalte internasjonale stillinger etter at de trekker seg fra landets politikk med full pensjon etter bare 12 års tjeneste?

I hvilket land vil skattebetalerne sitte og se på at milliarder av skattekroner forsvinner inn i håpløse hjelpeprosjekter i Afrika, der de bare kommer korrupte diktatorer til gode?
Og deretter si til seg selv at formålet er godt, for dette lille bidraget vil helt sikkert sikre den sittende bistandsministeren en godt betalt stilling i FN på et senere tidspunkt?

I hvilket land vil befolkningen finne seg i at den sitter på toppen av historiens største pengehaug, mens helsekøene vokser, skolens kvalitet synker, og mange ikke engang har penger til det mest nødvendige?

I hvilket land?
Norge!
Hvor ellers?

Kong Haakon tok slagordet Alt For Norge som sin rettesnor i hans gjerning for Riket, og han levde etter det.
For gamlekongen var det aldri et alternativ å ofre landets interresser, til fordel for sin egen beleilighet.
Dette slagordet var så godt, og traff spikeren på hodet med tanke på hva som var kongens rolle: å tjene folk og land.

Våre folkevalgte har en identisk rolle i vårt såkalte demokrati.
Eller rettere sagt: de er tiltenkt en identisk rolle, ved at de skal representere sine likemenn og kvinner etter valg, og i sin gjerning ALLTID kjempe for det som er best for folk og land.

På engelsk sier man at man tjener i en stilling.
I dette ligger det at man innehar en tjenerrolle, ikke at man selv tjener på å sitte i stillingen.

Innledningsvis i dette avsnittet omtaler jeg vårt demokrati som et såkalt demokrati.
Grunnen til det er at selve ordet demokrati, eller folkestyre som det heter på norsk, ikke lenger er rèellt.
Dersom det var det ville hvem som helst med sine meningers mot, og ønske om å gjøre en innsats for sitt folk og land, kunne velges inn på Stortinget.

Slik er det desverre ikke.

Selvsagt kan hvem som helst melde seg inn i et politisk part og håpe på at man der vil kunne komme i posisjoner gjennom interne nominasjonsprosesser.
Men det er ikke så enkelt.
Politikk er skittent!
Man må holde seg inne med de rette personene, aldri si noe kontroversielt, og for guds skyld ikke kritisere sin egen organisasjon.

Dersom man klarer å oppnå dette har man en sjangs til å nå helt til topps, men da har man jo også allerede kastet på båten de idealer man har satt seg fore å kjempe for.

Men sett nå at man klarer å komme seg inn på stortinget. Da vil man fort oppdage hva partipisken er for noe.
Den flår riktignok ikke skinnet av ryggen din, men tvinger deg til å stemme det partiet bestemmer, til tross for at du selv kanskje gikk inn i politikken nettopp for å stemme motsatt av det partipisken diktèrer i den aktuelle saken...

Her er det at våre folkevalgte tilsynelatende gladelig heller lar partipisken flå skinnet av sjelen sin, enn å ende sin egen karriære.

Våre politikere benytter ett år før hvert valg på å love gull og grønne skoger, og de neste fire årene på å bryte de samme løftene.
Dette kan de gjøre med god sammvittighet ettersom de norske velgerne aldri ville finne på å gjøre noe så unorsk som å protestere i gatene.
Dersom mot formodning kritikken likevel skulle bli sterk i media, kaller man det mobbing eller politikerforakt, eller i Jens Stoltenbergs tilfelle: Støy!

Problemet i Norge er IKKE politikerforakt, men snarere velgerforakt.
Politikerne våre ser på den norske befolkning som et nødvendig onde hvert 2. eller 4. år, da stemmene skal lures fra dem.
Resten av tiden er befolkningen bare et problem.

Sitat Slutt.

Går det ann å beskrive Norge 1980 - 2008 på en bedre måte?

Hantikka sympatiserer med Kystpartiet, men liker også Frode Larsens parti: Sosialdemokratene.