Finnes det rom for religiøse minoriteter i en sekularisert verden? Hvordan kan vi integrere mennesker med en annen livs-og samfunnsoppfatning, i stedet for å tvinge dem til å velge mellom majoritetssamfunnets sekulære vurderinger og gruppens egne religiøse lover?
Og for å sette det ennå mer på spissen: Kan vi unngå at det dannes gettolignende subkulturer der mennesker vokser opp og lever i forestillingen om at majoritetssamfunnet er fiendtlig og derfor ikke fortjener noen solidaritet – kanskje heller det motsatte?
Det vakte veldig oppsikt når den anglikanske kirkens leder, erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, nylig analyserte disse spørsmålene i et foredrag for brittenes høyeste domstol. Men så var han da også uforsiktig nok til å gjøre det på en måte som kunne misforstås dit at han ville integrere deler av den muslimske sharia i det brittiske lovverket.
Men det er heller ikke lett å være tydelig om et utydelig problem som iblant har overtydelige effekter.
Bombene mot tunnelbanen og på busser i London i 2005 med 56 drepte, ble plassert ut av veltilpassede og velutdannede unge menn. At de befant seg i en religiøst motivert krig mot det brittiske sekulære samfunnet, var det ingen som hadde en anelse om.
Det viktige spørsmålet er: Hvorfor reagerte de slik? Og: hvordan kan slikt unngås i framtiden? Her står de sekulariserte samfunn i Vesten overfor store utfordringer.
Det virker ikke som vi helt har forstått dette. Eksempler på det kan være; usakelige forbud mot bestemte klær, forhaling av byggesøknader for forsamlingsbygg, publiseringen av krenkende tegninger og en generell motvilje mot religiøse skoler.
Legg til stor arbeidsløshet og fattigdom i gettolignende bydeler og drabantbyer av betong, og vi får lett en eksplosiv stemning.
Erkebiskopen er helt rett ute når han funderer på hvilken religionsfrihet som kan rommes innenfor det sekulære vestlige samfunnet.
Vi har i århundrer vent oss til å leve i en enhetskultur. Men framtiden handler om mangfold - enten vi liker det eller ikke.
Men hvordan lever vi i et samfunn med flere overlappende biter av kulturer og religioner – under en felles lovgivning og med største grad av gjensidig toleranse?
Grunnen til det meste som skjer, er "øye for øye, tann for tann", men dobbelt opp tilbake, fritt oversatt fra koranen...
betyr det at vi skal trå ekstremt, ekstremt varsomt, for det kan jo hende at noe vi gjør oppfattes negativt og hva skjer da?